Gregers Werle og kollegial samarbeidslæring

Da han vender hjem igjen, kjenner Gregers Werle Selve Sannheten, og han krever at andre også skal kjenne den. "Livsløgner" må vike, Sannheten må fram. Hvilken virkning dette kan ha for dem det gjelder, ser ikke ut til å være en del av Werles prosjekt. Han ofrer ikke en tanke på at menneskers behov for trygghet noen ganger kan være større enn behovet for erkjennelse. Werle ønsker intet mindre å frigjøre mennesker, men den sannheten han ser, er endimensjonal. Unna vei, her kommer jeg - og min forkludrende hjelp.

Ett studium - to år - tre tusen fagsider. I`m back. Og jeg har lest om samarbeidslæring blant kolleger. Parallellen med "Vildanden" av selveste Henrik Ibsen er forhåpentligvis og sannsynligvis i drøyeste laget. Dramatikken i og følgene av angivelige pedagogiske "sannheter" kan etter de fleste solemerker ikke sammenlignes med den sannheten Werle farer med. Men det dreier seg om at man selv mener å ha fått økt bevissthet om en sak, at man ønsker å dele dette med kolleger - og å se dem man snakker med. Hvorfor skal andre lytte til oss, hvis vi selv ikke lytter til dem? Jeg har tro på kollegial utvikling av kompetanse, og da ser jeg for meg å invitere kolleger til dette - for å involvere. Dette handler om en forskningsbasert tro, ikke om "å vite", ikke om å tre noe ned over hodet på andre. For samarbeid for utvikling, er jo selve saken.

Boka Samarbeid i skolen (Johnson og Johnson, 2006, s.11) minner om at "Mennesker som arbeider i lag, kan utrette ting som enkeltindividet vanskelig kan oppnå alene." Om kollegialt lagarbeid i skolen hevder forfatterne at "Kjernen i den samarbeidende skolen er de kollegiale undervisningsteamene som kontinuerlig arbeider med å dyktiggjøre lærere i å bruke samarbeidslæring" (Ibid, s.135).

Kan min skoles norskseksjon drive en enda mer bevisst og bedre kollegial samarbeids-læring? Ja, mener jeg. Vil vi det? Forhåpentligvis. Hvilke muligheter byr seg? Grundig forberedt observasjon av hverandres undervisning. Drøfte temaer fra nettverkssamlinger på fylkesnivå bedre. Fagblogger, for eksempel del & bruk, opprette egen fagblogg for vår norskseksjon, Ntnu-studenters fagblogger. Lese en selvvalgt fagbok pr. år og diskutere i fellesskap. For eksempel. Hva sier kolleger?

"For å bli en god lærer kreves det minst et helt liv med kontinuerlig vilje til å vokse og utvikle seg" (Ibid, s.163). FPPU-studiet er snart slutt (håper jeg!), men utviklingen som lærere, ja.... vi får seg om...jeg sier ikke mer.

FoU: Formativ vurdering i norsk muntlig

Da har Lillian, Marte og jeg hatt et godt møte om FoU-oppgaven. Vår foreløpige problemstilling er:

"Hvordan utvikle god formativ vurdering i norsk muntlig?"

Vi tenker å undersøke dette mot hver vår vg2-klasse. Dette vil bli svært interessant, tror jeg. Dæven, det vanskeligste som norsklærer er jo, etter min mening, tross alt ikke å sette en karakter. Vurdering av læring er i grunnen ikke spesielt interessant, spør du meg. Å sette karakteren 4 eller 5....tja...ganske kjedelig oppgave.
Interessant er imidlertid en vurdering som kan gjøre eleven bedre enn han/hun var før. Å vurdere på en slik måte at eleven kan heve seg fra 4 til en klar 5-er - dèt er jo virkelig interessant. Da bærer vurderinga mindre preg av samlebånd og mer preg av å utvikle noe sammen.
Det vanskeligste er å praktisere en vurderinger som gjør elevene bedre; Vurdering for læring. Samlet er det mange uker av mitt liv jeg har vurdert, kommentert (naturligvis både hva som er bra + hva som kan bli bedre!) og satt karakterer på både skriftlige og muntlige tekster. Men altfor ofte har jeg savnet forbedringer og frukt av disse anstrengelsene. Av metodene har nok vurdering av andre (gode) tekster, samt prosessorientert arbeid med responsgrupper har fungert best, tror jeg. Og denne metoden har kontakt med begrepet "formativ vurdering", slik jeg forstår begrepet så langt. Men ofte har det likevel ikke blitt skikkelig greie på det for mange av elevene, synes jeg. Så dette FoU-arbeidet tror jeg blir kjempekult, for her er det forhåpentligvis mye å lære :)

Vi vil trolig knytte problemstillinga til ett av kompetansemåla for muntlig på Vg 2. De tre målene der er:

- vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner
- vurdere egen muntlige utvikling
- presentere norskfaglige emner og problematisere det framlagte stoffet


Begrepet "formativ vurdering" står beskrevet i boka "Vurdering for læring" på pensum. Må studere det nøyere.


Hvilke vurderingsmetoder har du/dere selv hatt mest suksess med?


Mag

Da prøver vi, da. Å, ja.